Ord og uttrykk

Å lære roing innebærer også å lære en del uttrykk. Det gjelder begreper brukt i båter og for materiell, samtidig som det er viktig å ha en felles terminologi for å kunne fungere som et lag i en båt.
Her følger noen av disse uttrykkene: (Noen er nok noe gamle, men vi har allikevel funnet det riktig å ta dem med her for å gjøre lista mest mulig komplett.)
Babord side Babord er venstre side i båten sett bakenfra og framover. Som regel strokeside
Balanse Roingen stoppes. Åren holdes horisontalt, vinkelrett på båten like over vannflaten
Baug Forstevnen på båten; også om den roeren som sitter forrest i båten.
Baugside Styrbord side, som er den siden av båten hvor baugen vanligvis har åren. Også kollektivt om de roere som har åren til denne siden, vanligvis l, 3, 5 og 7. Se styrbord.
Bigblade Betegnelse på en type åreblad. Concept kom først med denne typen.
Bærelist Langsgående bjelke på innrigger, samme som langrem.
Båten står Båten holdes i balanse så roere på begge siders kan føre årene fritt frem til ny vannfatning.
Catch Vannfatning, starten på vannarbeidet.
Carbonårer Årer laget av carbon. De er lettere enn treårer som ble brukt tidligere.
Coastel rowing Kystroing. Roing med båttyper som tåler sjø og bølger. Ofte selvlensende båter.
Conceptårer Åreprodusent, som oftest carbon. Ofte brukt om Bigbladeårer
Cox Styrmann. Etter NR’s reglement må en mannlig cox veie minst 50 kg, kvinnelig 45 kg, junior (begge kjønn) som for kvinner. Supplerende dødvekt på inntil 5 kg er tillatt.
C2, CII Forkorting for Concept 2 romaskiner.
Dobbelfirer Båt med fire roere hvor hver har to årer hver.
Dobbelsculler Båt med 2 roere hvor hver har to årer hver.
Enårede båter Hver roer har en åre
Finish Siste del av vannarbeidet med uttak og overgang til nytt fremstrekk.
Finne Liten styrekjøl akterut på kravellbygde båter.
Firer Betegnelse på en båt med fire roere hvor de har en åre hver. Med eller uten styrmann
FISA Federation Internationale des societes d.Aviron; det internasjonale roforbund.
Fiske Aren skjærer ned i vannet fordi den ikke er nok skværet ved vannfatningen. Se Skværing
Fotbrett Skråttstående, stillbart brett med remmer eller sko til å feste føttene i.
Fremstrekk Bevegelse fra avslutningen av vannarbeidet og frem til ny vannfatning.
Giring Klampens plassering på åren og avstanden fra båtens senterlinje til svivelbolten, som til sammen utgjør momentet i rotaket.
Hauke Årebladet er ikke kommet i vannet før bena begynner å skyve mot fotbrettet slik at en del av vannarbeidet går til spille i luften. (Resultat: Båten skyves bakover)
Innrigger Båt som har svivlene direkte festet på båtripa. For å få lang roarm sitter roerne på motsatt side i forhold til svivelen.
Indre hånd Den hånd som er nærmest svivelen.
Indre arm Den del av årestammen som er innenfor klampen.
Kjernetaket Den midterste, mest effektive delen av vannarbeidet. Det som skjer i sonen rett foran og rett bak 90 grader ut fra båtripa.
Kjøl Langsgående hovedbjelke i bunn av båten. Hoveddel i båtens bærende skjelett.
Kjølsvin Bjelke festet til kjølen.
Klamp En ring av plast, lær eller metall på årestammen, som ligger an mot svivelen.
Klare åren Føre åren klar av vannet uten å subbe under fremstrekket.
Klinkbygd båt Båtens skrog består av tynne bord, festet med nagler (klinker) som overlapper hverandre så overflaten blir kappeformet.
Kravellbygd båt Båtens skrog består av tynne plater av ceder eller finer, lagt ved siden av hverandre så overflaten blir glatt. Kjølen er innvendig.
Kystroing se Coastel rowing. Roing i båter som tåler sjø
Langrem Langsgående hovedbjelke langs siden av båten. (Bærelist) Hoveddelen i båtens bærende
skjelett.
Lettvekt Konkurranseklasse for eliteroere, hvor roerne må veie under et visst vektnivå.
Kvinner: gjennomsnitt på laget maks. 57 kg, den enkelte roer 59 kg.
Menn: gjennomsnitt på laget 70 kg, den enkelte roer 72,5 kg. Se regattareglementet
Macon Betegnelse på en type åreblad. (”gammel” form på årebladene)
Midtlangtrem Langsgående hovedbjelke i midten av båten. Gjerne med ”trøbrett” som skal brukes ved inn og utstiging i båten. Brukes på innrigger
N.R. Norges Roforbund.
Nr.1, 2, 3 osv. Roerne betegnes med nummer forfra og akterover. Nr. 1 betegnes oftest baug og nr. 4
(eller 8) stroke.
Rigger Rørkonstruksjon utenfor båtsiden til feste for svivler. (Se også utrigger)
Ro Kommando: Roerne begynner å ro. Stroken bestemmer takten
Sculler båt for en eller flere roere som hver har 2 årer. (singel/dobbelsculler)
Sett i Kommando: sett årebladene vertikalt ned i vannet og hold imot” -for å stanse båten i fart-
Sitt opp Kommando: Roeren skal sitte i fremste stilling, klar til rotaket. Med utstrakte armer, bøyde knær og åren i vannet.
Skot Kommando for å ro bakover
Skott Lukket rom for og akter i båten, med tilgang gjennom lufteluker
Skote Ro bakover. Årebladet snus ikke. En bruker samme robevegelse, bare reversert. (en skyver i stedenfor å dra åra) Brukes når en skal snu båten, eller ro bakover.
Skværing Årebladet vinkles i forhold til vannflaten. For stort avvik fra loddrett (overskværing) vil føre til at åren ikke får tak i vannet; den glipper. For lite skværing(underskværing) vil føre til at åren ved catchen skjærer seg ned i vannet. Den går for dypt og er vanskelig å få opp. Vinkelen i forhold tilloddrett vil bl.a. avhenge av roteknikk, båt og lignende, men vil ofte være 5- 6 grader.
Skvære åren Å vri årebladet fra vannrett over i loddrett stilling eller omvendt.
Skyte sleide Også kalt ”rompesleide”. Skyve fra med bena uten å ha stabilisert rygg- og setemuskulaturen slik at kraften ikke blir overført til åren.
Sleide Bevegelig sete - Rullesete.
Sleidegang Også kalt sleideskinner. Skinner som sleidehjulene løper i.
Stroke Den roeren som sitter lengst akter og bestemmer takten.
Strokeside Babord side, hvor stroken vanligvis har åren. Også kollektivt om de roerne som har årene på denne siden, Normalt roer nr 2, 4, 6 og stroke. Babord er venstre side i båten sett bakenfra og framover.
Stryk av Kommando; betyr ”legg årene flatt på vannet” (båten glir videre i fartsretningen)
Styrbord side Høyre side på båten sett bakenfra og framover. Oftest baugside
Styrmann se cox
Svivel Åregaffel av metall eller plast som svinger om en loddrett akse. Justerbar ½ eller ¾ trigger Båter med noe bredere skrog enn konkurransebåtene, og med tilsvarende kortere riggere. Snude og Elvegris er ¾-båt.
Svivellås
Trøbrett Brett eller sted ved sleiden der en trør når en skal om bord eller ut av båten. Se innriggerfigur
Utrigger Stativ/rigger utenfor båtripa hvor svivlene er festet. Det skilles mellom enårede og parårede båter
Vannarbeidet Den delen av rotaket hvor åren er i vannet og gir båten fart.
Ytre arm Den hånden som holder ytterst på årelommen.
Årelomme Den delen av åren som roeren holder i.
Åtter Båt med 8 roere, hver med en åre + styrmann (cox)

Noen kommandoer i båten:
Sitt opp Kommando: Roeren skal sitte i fremste stilling, klar til rotaket. Med utstrakte armer, bøyde knær og åren i vannet.
Ro Kommando: Roerne begynner å ro. Stroken bestemmer takten
Sett i Kommando: sett årebladene vertikalt ned i vannet og hold imot” -for å stanse båten i fart-
Balanse Roingen stoppes. Åren holdes horisontalt, vinkelrett på båten like over vannflaten
Stryk av Kommando; betyr ”legg årene flatt på vannet” (båten glir videre i fartsretningen)
Navn på plasser i båten (Avhengig av båttype):
”Stroke” Den som holder takten. Dvs den roeren som sitter bakerst i båten. De andre ser han/henne i ryggen.
”Baug” Den som sitter forrest i båten. Har oversikt over båtens kurs.
”En/1” Den som sitter i baugen.
”To/2” Den som eneren/baugen ser i ryggen. Nr 2 fra baugen
”Tre/3” Den toer ser i ryggen. Osv. t.o.m. nummer 8 i åtter- bakerste roer i båten.