Håndtering av båter og utstyr

Utstyret er dyrt og sårbart så derfor er det viktig at en utviser forsiktighet. Ikke vær redd for å spøre om hjelp til å ta ut og inn båter.

TRANSPORT AV UTSTYR MELLOM BÅTHALL OG VANNET-
(ROKLUBBENS REGLEMENT)
HÅNDTERING AV UTSTYR -OMBORDSTIGNING/OPPTAKING

De aller fleste båtskader oppstår under transport mellom båthall og vannet.
All bæring, flytting, snuing og løfting av båt skal derfor skje med fullt mannskap og under kommando av én person.

SCULLERE
På land bør singlesculler ikke bæres og håndteres av en person alene hvis det er mulighet for hjelp.
Før båten tas ut av båthallen skal årer og eventuelt annet utstyr legges klar på brygga.
Ved bryggekanten ligger nemlig båten utsatt for bølgeslag og skader, så tiden her bør være så kort som mulig.

Ombordstiging i sculler foregår ved å samle årehåndtakene i den ene hånden som vender bort fra brygga. Den tilsvarende fot settes på fotplaten mellom sleidene – så nærme fortbrettet som mulig.
I denne stillingen lukker man svivelen. Dvs skrur igjen låsen på svivelens overligger. (om det ikke er gjort tidligere)
Deretter tar man fatt med den andre hånda om riggeren like inntil båtsiden, og skyver fra med den andre foten som deretter settes i fotbrettet.

Man setter seg så ned på sleiden, og foten føres fra fotplaten til fotbrettet.
Fotbrettet kan nå justeres. Husk å holde fast i åra.

Iland/oppstiging er en motsatt øvelse. Roeren holder ytterste hånd på begge årene, mens den andre holder båten inne ved brygga. Ytterste for løsnes fra fotbrettet og settes på fotplaten mellom skinnene. Roeren setter seg på huk, trekker den andre foten ut av forbrettet, reiser seg opp, og setter denne foten på brygga. Før en reiser seg skrus låsen på svivelen opp.
Årene tas opp og plasseres trygt før båten tas opp.

Scullere bør bæres av to personer dersom dette er mulig. Båten bæres vanligvis på skulderen eller i hoftehøyde. Roeren som går bakerst må kontrollere at riggerne ikke støter borti eventuelle hindringer
Er man nødt til å bære sculleren alene, gjøres det på følgende måte: Roeren fatter om båten med en hånd på hver karm, slik at båten er i balanse i lengderetningen.
Umiddelbart bøyes den ene armen slik at hodet og skulder støtter båtens innvendige deler.
Ved bryggen snues båten så den hviler i den bøyde armen med kjølen ned. Deretter settes den på vannet med den ene enden først.

LAGBÅTER
Ombordstiging

Prinsippene er de samme som for sculler.
Ved ombordstigning er det vanlig at hele laget, også styrmannen, settere en fot i båten (NB! Trå riktig!),
og så på kommando skyver kraftig fra med den foten som står på brygga.
Riktig utført er denne metoden bra, men årebladene vil skrubbe mot brygga.
Er stigbrettet vått p.g.a. sprut eller regn kan foten i båten gli i frasparket og dermed er det gjort. l hvert fall for urutinerte lag kan det være fordelaktig bare å sette seg i båten først, og så få hjelp på bryggen til å skyve fra.
Fotbrettet bør innstilles før båten kommer på vannet. Må dette gjøres utpå, legges ben over båtripen slik at føttene "henger" utenfor båten. Altfor mange båter har sprekker og skader som skyldes utilgivelige forsøk på å flytte fotbrettet uten å spenne løs føttene.

Ilandstigning og opptaking er stort sett den motsatte prosess.
Styrmannen går som regel i land først etter han har strammet rorlinen slik at roret står i nullstilling (dvs. parallelt med båtens akse ). Dette reduserer fare for skade på roret når båten bæres.
Roerne på bryggesiden holder båten ut fra bryggen. Laget setter ytre fot på stigbrettet, reiser seg, setter indre fot på bryggen og går samtidig ut av båten.
Årene taes ut og legges med årebladet på land og håndtakene på brygga. Da kommer årene vekk og en unngår å trø på bladene – de er meget sårbare.

Båten taes opp ved at mannskapet fatter en hånd i en tverrlist og den andre i båtkarmen nærmest bryggen.
På kommando løftes båten først opp i fanget og deretter over hodet på strake armer.
Hånden som har tak i tverrlisten flyttes samtidig ut til karmen.
Er det vann i båten vil roerne få dette over seg. Litt erfarne unngår dette ved å svinge båten over hodet, og samtidig gå ut motsatt riggerne og deretter la båten gå ned i armene mellom roerne. Denne "manøver" må skje presist og samtidig, ellers risikerer man å knuse baug eller akterende. Da er det bedre å bli våt!

Både ved ombord- og ilandstigning må man passe på at riggeren ikke rir på bryggekanten.
Hviler riggerne på brygga kan det resultere i brukkne riggerspanter, splintret karm og deformert rigger.
Er bryggen passe høy helst ikke mer enn ca 15cm, kan båten ligge inntil brygge. Hvis ikke må riggerne holdes helt utenfor bryggekanten.

Utriggere bæres normalt over hodet med bunnen opp. Hver mann går på sin roplass. Båten bæres sikrest på strake armer med hendene fattet om karmen. Se fig 1

Å bære på krumme armer er tungt, men en brukbar måte er å bøye en arm så langt at båtkarmen hvile på skuldrene. Se fig2
Over lengre strekninger kan enten båten bæres på skuldrene, eller hengende i strake armer med hver mann plassert overfor sin rigger. Styrmannen som vanligvis har kommandoen, går slik at han alltid har oversikt over hele båten, ikke bare i bevegelsesretningen, men også til sidene og bakover.
Når båten skal settes ut går laget helt ut på brygge kanten. På kommando fatter indre hånd i en av tverrlister, og båten senkes mot vannet, mens den andre hånden støtter båten ut fra brygge kanten.
Baug og akterstevn skal settes ned samtidig.
Ne! Hold skotuppene (tærne) innenfor bryggekanten så disse ikke har mulighet for å skade båtsiden når båten settes ned på vannet.

Når båten er på vannet skal styrmannen aldri forlate den. Det er en god praksis å la de roerne hvis riggere vender mot bryggen holde båten mens de andre henter, og legger i årene. Husk å skru svivelbøylene skikkelig til, ellers vil svivlene bli bøyd og deformert.

INNRIGGERE
I Innrigger forgår det på samme måte,

Innriggere bæres med kjølen ned og ved grep om langremmene, ikke i tverravstivningene.
En fireåret (4 x/-/+båt bæres av to roere på hver side ved coxplassen.
En toåret båt bæres av en roer på hver side av coxplassen.
Styrmannen bærer alltid i baugen.
Båten settes ut med akterenden først. Roerne skifter tak langs langremmen til akterenden flyter på vannet og styrmannen kan sette ned baugen. Kjøen skal aldri berøre bryggen.
NB HUSK Bunnproppen!

ÅREHÅNDTERING
Årene bæres alltid med bladene frem. Da unngår man lettest å skade bladet ved støt og lignende. På brygga plasseres årene slik de ikke kan bli skadet ved tråkk etc.
På brygga i Kr.sand legges de med årebladet på kanten på bryggefestet og håndtakene på brygga. Andre steder legges årene slik at årebladet kommer utenfor bryggekanten.